Kontoplan

Hva kontoplanen er

Kontoplanen bestemmer hvilke regnskapskontoer de faste posteringene i lønnen bokføres på: arbeidsgiveravgift, feriepengeavsetning, netto utbetaling og NAV-refusjon. Den er grunnlaget for regnskapsbilaget.

Hvor

Gå til Innstillinger og fanen Kontoplan. Her setter du kontonumrene for de faste posteringene. Alle feltene har standard norske kontonumre fra start, så du endrer bare det som avviker hos deg.

Konto på en lønnsart

Debet- og kreditkonto for en enkelt lønnsart (lønn, tillegg, trekk eller naturalytelser) setter du på selve lønnsarten, ikke i Kontoplanen. Se artikkelen Hvor du endrer debet og kredit.

Hvorfor det er viktig

Regnskapsbilaget bygges fra kontoplanen og lønnsartene. Riktig oppsett gir et bilag som balanserer og stemmer med regnskapet.

Regnskapsprofiler

Trenger du ulike kontooppsett, for eksempel for ulike selskaper eller regler, kan du bruke Regnskapsprofiler.

Arbeidsgiveravgift av utbetalte feriepenger

Når feriepenger utbetales, flyttes avsatt arbeidsgiveravgift (konto 2780 for ordinære og 2781 for over 60 år) til skyldig arbeidsgiveravgift. Dette er en ren omklassifisering uten egen kostnadskonto, så kredit-kontoen er alltid den samme som «AGA betalbar» bruker (skyldig arbeidsgiveravgift, standard 2770). Kontoene endres under Avsetning arbeidsgiveravgift i kontoplanen.

Resultatkonto-område (resultateffekt)

Nederst i regnskapsbilaget vises «Resultateffekt totalt av dette bilaget» — netto debet minus kredit over resultatkontoene, slik at du kan avstemme mot regnskapet. Hvilke kontoer som regnes som resultatkontoer settes under Fra konto / Til konto i kontoplanen. Norsk standard er 3000-8999. Svenske og danske kontoplaner kan avvike, og kontonumre kan være opptil 9 siffer.

Avdeling og prosjekt følger resultatkontoene

Resultatkonto-området bestemmer også hvilke kontoer som får avdeling og prosjekt i regnskapsbilaget. Kun resultatkontoer dimensjoneres. Balansekontoer — for eksempel skyldig feriepenger (2940/2941) eller andre gjeldskontoer — bokføres rent uten avdeling, mens et trekk som føres mot en resultatkonto (for eksempel ferietrekk mot 5000) beholder avdelingen. Utvid området hvis du har egendefinerte kostnadskontoer utenfor 5000-8999 som skal ha avdeling.

Kontoplaner der 5-8 ikke er resultatkonto

I norsk standard kontoplan ligger resultatkontoene i klasse 3 til 8: driftsinntekter (3), varekostnad (4), personalkostnad (5), driftskostnader (6 og 7) og finans (8). Standardområdet 3000-8999 dekker alle sammen. I tillegg regner bilaget kontoserie 5-8 som resultatkonto uansett hva du setter som område, siden norske kostnadskontoer også kan ha fem siffer.

Bruker du en dansk, finsk eller egendefinert kontoplan der gjelden ligger på 5-8, må du si fra om det. Under «Hva regnes som resultatkonto?» velger du:

• Norsk standard: kontoserie 5-8 er alltid resultatkonto, i tillegg til kontoområdet under. Dette er valgt fra før.
• Bare kontoområdet: kun fra- og til-konto avgjør. Kontoserie 5-8 gir ingen automatikk.

Velger du «Bare kontoområdet», må området dekke alle kostnadskontoene dine og ingen av gjeldskontoene. Kontoer utenfor området får verken avdeling, prosjekt eller plass i resultateffekt-summen. Ligger for eksempel kostnadene på 20030 til 62150 og gjelden fra 65080 og oppover, setter du området til 1000-62999.